Smørbukkene

En forestilling der vi velter oss i godteri, troll og smarte små helter. Fra 6 år.

Tenk å være så teit at du hopper fram fra gjemmestedet bare du hører ordet sjokolade! Smørbukk er han som ikke kan motstå fristelser og som tas av trollet gang på gang, men han kan også være lur og snartenkt. Dette er en forestilling der vi velter oss i godteri, troll og smarte små helter. Fra 6 år.

 

 

Fortellere: Sara Birgitte Øfsti, Øystein Vestre og Kristine Haugland

Manus: Sara Birgitte Øfsti, Øystein Vestre og Kristine Haugland

Vokal- og rytmisk komposisjon: Elisabeth Anvik, Sara Birgitte Øfsti, Øystein Vestre og Kristine Haugland.

Instruksjon bevegelse: Guri Glans

Kostyme: Janne Robberstad

 

Forestillingen hadde premiere februar 2016 og er for tiden et tilbud for mellomtrinnet i Oslo Dks.

Korana Kurtovic, bibliotekar på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo, så forestillingen vår i februar 2016 og sa etterpå:

Først og fremst- tusen takk for en flott forestilling!
Jeg likte adaptasjon av eventyret, forkortelsen av gjentakelsene, bruken av rytmiske lyder, ombytting av roller dere i mellom… og at alt dette gjort på en sånn måte at det ble forstått og akseptert av førsteklassinger!
Jeg likte så godt at alt var nøytralt – at dere var kjønnsløse og klossene hvite og at alt og alle kunne brukes til alt. Og så likte jeg så godt de enkle, praktiske løsningene som også åpnet opp for fantasien.
Jeg var først redd da dere begynte med nynning og lyder som kunne blitt “invitasjon” til bråk og at  elevene skulle miste tråden i historien. Men det ble ikke sånn! De ble med på å «synge» mens de fulgte historien og DET er ikke lett med 1.klassinger fra Møllergata skole. De fleste kjenner ikke norske folkeeventyr og noen av dem er svake i norsk. Det største kompliment for dere må være at barna som ikke er vant til å gå på teater var helt «med» i over en halv time, lo og klappet og ropte på slutten  “En gang til! En gang til!”. Det var ikke bare en fortellerstund, men en ordentlig forestilling, for alt samspillet mellom dere måtte klaffe. Men det var samtidig veldig klart at dette ikke er teater – fordi dere tilpasset dere publikum og spilte med på deres reaksjoner. Hurra for fortellere 🙂